Et spennede møte mellom to gamle herrer - Baroloene altså !
Oktober 2016
Jeg stiftet bekjentskap med disse to "Kongene" i går.
Min gode nabo bød generøst på smaking av de edle dråpene fra tiden før jeg i det hele tatt hadde smakt vin.
To Barolo viner. En fra 1955 og en 9 år yngre, fra 1964
1: 1955 Barolo Riserva fra Rinaldi & Figli.
Ryktene fra andre som hadde smakt samme, sa den var litt over toppen. Så dette var spennende.
Korken tørr og fin på toppen, men røk halvveis nede og så vi måtte frem med vinkelnerens trøst. (Vinkorklirkeåpneren) Men det gikk fint.
Fargen var noe overraskende lysebrun og gjennomskinnelig.
Men et relativt høyt alkoholinnhold viste seg tydelig via vinens tårer på innsiden av glasset.
Det første som traff nesen var en markant duft av rosin og med en søt (da for oss) udefinerbar undertone.
Smaken av rosin var med i munnen, men ble blandet med hagejordbær og noe vi til slutt avdekket som "overmodne og istykkertråkkede Victoriaplommer"
Ingen utpreget barolo-smak, men en kvalitetsvin som ga lang ettersmak og et helhetsinntrykk som bidro til å løfte glasset igjen og igjen.
Selv om vi mulig kom noen år for sent til "åpningen"
En virkelig spennende opplevelse.
2: 1964 Barolo fra Giacomo Damilano. Vigneti Tenuta Canubio.
9 år yngre og vi var ennå mer spente.
Korken: tørr topp, litt tuklete men vellykket dekorkning av flasken.
Fargen mørk rød med en klar markert kant. Også her var "vinens tårer" klart tilstede.
Her var det en svak duft av tørket rosin, og vinene hadde en kompleksitet som bidro til at vi slet litt med å definere hva vi kjente av smaker.
Denne vinen var mer Barolo enn den fra 55 og hadde definitivt ikke beveget seg over toppen. Lang og bred ettersmak som satt lenge i.
Vi var innom flere alternative smakbetegnelser (jeg fikk opp et bilde av Mormor, men ble nedstemt.) Etter mye frem og tilbake dukket våt lær opp, etterfulgt av myke overmodne jordbær (de du tar ut av kurven) og den friske duften av en nylig avbrukket kvist fra et seljetre eller hegg.
En nydelig Barolo.
Som følge hadde vi småkjeks, oliven, en pølsesnabb og vellagret gorgonzola.
En spennede, lærerik og ikke minst, en hyggelig mandagskveld.
Takk til Geir Hartmann.
NB! Avlutningsvinen, en Brunello 2013, normalt en veldig god vin.
Ja, den falt noe igjennom i selskap med disse to Baroloene.
DUI GRAVIDA INTERDUM
Tristique id in porttitor orci etiam duis morbi pedeti dictumst aliquet nulla ut hac per nam pellentesqueti turpis quam fringilla erat rutrum leo orci pede duisa libero diam nulla id mi. Amet pharetra vitae in idun tempus eros vel ut sodales pharetra in id porta mati rutrum volutpat feugiat enim mauris augue dolorasi neque ut a ut sem. Quis non purus urna donec temo donec justo accumsan ac metus a ut aliquam fugitar mollis eget in ultrices eros nisl vivamus lacinia enim malesuada sit in quis sollicitudin. Sit natoque anter quis nulla a libero viverra quis nec lorem euismodat dui vel ac nibh non sed ullamcorper maecenas consectetuer ac quisque lacus leo platea aliquam dignissimi sit nec suspendisse ac id magna. Adipiscing nullam ut ac vestibulum libero curabitur mi ligula commoditu fames sollicitudin integer ac libero nibh enim dictumst blandit luctus id interdum eros adipiscing dui vela sed convallis mi bibendum duis ligula elit sed congue dolor eget. Cras quisque augue neque ligula suscipitt pellentesque suspendisse in mauris sodales egestas ultricies at dolor nunc elit suscipit leo amet ac mattisa.