1- Vinens Tårer.

Enkelte mener at dette er tegn på god kvalitet

Skyldes ikke : - Kondensering av væske på glassoverflaten
                      -  Glylerol i vinen
Forklaring:       - Endring i vinens overflatespenning

Hva skjer: 
Vin Består for det meste av vann derfor er det nødvendig  å se på vannets fysikalske egenskaper.
Mellom vannmolekyler finnes det sterke krefter
 (hydrogenbindinger) , disse bindingene gir vannet relativt
 høyt smelte og kokepunkt og en høy overflatespenning.
 
 - En høy overflatespenning gjør at vann daner dråper lettere enn andre væsker.
 - Tilsettes alkohol nedsettes overflatespenningen.
 - Vin har lavere overflatespenning enn vann krefter mellom vinen og glaset vill trekke vinen et lite stykke oppover glassveggen.
 - Fra denne tynne filmen fordamper alkoholen.
 - Etter en stund er all alkohol fordampet og filmen (ringen  består hovedsakelig av vann.
 - Overflatespenning blir så stor at den dannes dråper.
 - Dråpene øker i størrelse og blir så store at de renner nedover glassveggen.

 - Prosessen vil fortsette inntil det har fordampet så mye alkohol fra vinens overflate at forskjellen i overflatespenningen blir for liten.

Faktorer som er avgjørende for dannelse av ”tårer” 
- Temperatur.
- Høy alkoholkonsentrasjon
- Formen på glasset.
- Rent glass.

2- Australske Viner
- En nykommer på verdensmarkedet:

Vinproduksjon i Australia har pågått i mange hundre år.
De siste 200 år stor produksjon av ”the british wines”.
Sherry / portvin.
Radikal forbedring de siste 20-25 år
Forbedring skyldes:
Bedre egnede distrikter.
Bedre druetyper.   – Bedre Kjellerteknikk.

Distriktene:
- South Australia
- 61% av landets samlede  produksjon.
- Landets vindhovedstad: Adelaide.
- Adelaide er omkranset av : Buarossa Valley , Mac Laren Vale, adecaide Hills, Clare
- Lenger syd finner vi Coonawara.
- Coonawara er landets mest anerkjente kvalitetsdistrikt, vin herfra sammenlignes med Bourdeauxs chhteauviner.
- Riverland er masseproduksjons området, vin herfra ender ofte på ”Bag in Box”.
- New South Wales:
- 22% av samlede produksjon .
- Hunter valley og Mudgee Distrintene står for høy kvalitet.
- Riverina som ligger rundt murrum bidgee river står for masseproduksjon og
  aserer seg fullstendig på kunstig vanning.
- Victoria:
- 13% av landets samlere produksjon.
- For 90 år siden utslettet phylloxera – lusen samtlige av victoria`s vinmarker.
- Poding av amerikanske vinrøtter gjorde senere vindyrking mulig.
- Victoria har ikke nådd opp til gamle høyder.

Druer:
-Før: Semillon , Rhine Rieeling, Shiraj.
- I dag : Chardonnay, Cabernet sauvignon, Savvigniu Blanc, Trebbiano, Cabernet Franc, Merlot, Pinot Ndir, Nebbidlo.
- En god vin er ofte en blanding av forskjellige kvalitetsviner fra distriktene.
- Denne praksis er totalt fremmed for europa.

Særpreg:
- Druer som har vokst i varmt klima.
- Lav syrlighet både i hvite og røde viner.
- Eikefatlagring, spesielt hvite viner. Australierne betrakter eikepreg
 ensbetydende med høy kvalitet.
Europeerne synes eikefat karakteren kan bli for dominerende.

Fremtiden:
- I dag produserer Australia 4-5 mill. hi . vin. Dette tilsvarer halvparten av
  Tyskland`s  produksjon.
- Med riktig Jordmonn og kunstig vanning kan produksjonen uten problem
  mangedobles.
- Australierne er flinke til stadig å utvikle vin. Australierne er blant verdens
 beste ”winemarkere” og seirer i de fleste konkurranser.
- p.g.a. populariteten de siste årene har store importland vist stor interesse
  som har ført til at flere produsenter har innført k oteordninger.
  Dette kan føre til prisstigning.