Historikk.

Det var spanjolene som brakte vinstokken til Chile tidlig på 1500 tallet, de ble brakt med for å ha muligheten til å kunne lage nattverdsvin. De druesortene som da ble innført var Mission og Pais.

Midt på 1800-tallet ble innført nye druetyper i fra Frankrike, for nå hadde vininteressen økt betraktelig bland gods- og gruveeiere. Disse begynte nå å konkurrere seg i mellom om å produsere de beste vinene og tok i bruk druesortene Riesling fra Tyskland og Cabernet, Savigon, Piot Noir og Semillon fra Frankrike. Dessuten hadde rike chilenere og en annen tilknytning til Frankrike gjennom at barna gjerne ble sendt til franske kostskoler og de tok således med seg vin og vinvaner tilbake til Chile.

Så tar vi et langt hopp frem i tid, til 1970 tallet hvor man gikk fra å produsere viner kun til nasjonalt bruk, til å produsere viner også for eksport.

I 1977 -78 dro Josè Canepa på en handlerunde til Europa, USA og fjerne Østen for å se på ny teknologi og å gå til innkjøp av nytt utstyr til vinproduksjon.

- Datastyrte hydraulisk vinpresser fra Italia
- Rustfrie gjæringstanker fra California
- Eikefat fra Kentucky og Frankrike
- Kjølesystem fra Australia og Japan.

Nå starter en ny epoke i chilensk vinproduksjon og fra 1982 regner man at den " Nye vinproduksjonen" starter.

Den 17 september 1986 ble det arrangert en Vinolympiade i Paris. Her ble en Chilensk rødvin kåret til den beste rødvin. Det var en " 1984 Cabernet Sauvignon, SANTA RITA" som slo ut 35 av verdens beste viner og fikk en poengsum på 16,6 av 20 oppnålige. Etter dette ble chilenske viner å finne på vinkartene til de mest fornemme franske restauranter. I -89 ble hver femte vinflaske produsert på vingården San Pedro solgt i Frankrike. (Historien sier ikke hvor mange vinflasker San Pedro produserte.

Dette satt fart i markedsføringen av chilenske viner og eieren av Los Vascos vingård dro rundt på messer og smaksdemonstrasjoner over hele verden. Et amerikansk vinblad ga endatil vin fra denne vingården 90 av ialt 100 poeng i en vintest.

Det sier ikke så rent lite at den franske Baron Eric deRothschild fra vinslottet Lafite-Rothschild kjøpte seg inn og ble medeier i Los Vascos og ble med på å investere 2,5 mill dollar i nytt produksjonsutstyr. Bland annet til utstyr som skulle bedømme syreinnhold og modenhet på druene slik at de ble høstet på riktig tidspunkt.

Alt dette for å bringe Chilensk vin opp i verdensklassen blandt viner. Og vi ser jo virkninger av dette i vinhyllene i dag og det blir flere og flere typer for hvert år.

I 1990 var den totale vinproduksjonen på 6 mill hl. og i Norge innførte vi 3 ganger så mye chilensk vin i -91 som i -90. 

Hvordan er den Chilenske vinen blitt så bra ?

Det er flere grunner til dette:
- Klima
- Jordsmonn
- Geografisk beliggenhet
- Forarbeid/ behandling av råvarene og vinen.

Først klima. De beste vinene produseres i de sentrale deler av landet nord og sør for hovedstaden Santiago i områdene Maijo og Curico. Mellom desember og mars forvandles denne delen av landet til en frodig hage. Det kalde Stillehavet på den ene siden og de snødekkede Andesfjellene på den andre siden begrenser dagtemperaturen og gir kalde netter. 20°C forskjell er ikke uvanlig på dag og natt temperatur. Dette gjør sitt til å gi druer av meget høy kvalitet. Dessuten er det tørt og lite regn i området noe som gjør at man må lage kunstige vanningsannlegg i form av overrislingsannlegg og kanaler, som igjen gir en jevnt vanntilførsel. Og når det gjelder regnet; i Europa er det slik at regnet kan forsinke druehøsten i ukevis og dermed forandre kvaliteten fra år til år. Men i det sentrale Chile er det perfekte været så stabilt at årgangen er uten betydning.

En annen faktor er jordsmonnet som er tynt og karrig, det høres noe rart ut men dette får vinplantene til å "jobbe" hardt og dermed gi druer av god kvalitet. Dessuten er jorden kalkholdig med leire og stein som igjen gir god drenering som også er meget bra for vinstokkene.

Sykdommer er et velkjent problem for druedyrkere, særlig vinlusen Phylloxera som iforrige århundre nesten utslettet de Europeiske vinmarkene og deretter spredte seg til nesten hele resten av verden. Dette førte til at ennå i dag må man pode vinstokker inn på Pylloxera-resistente stokker fra nordamerika, disse stokkene bærer frukt kun i ca. 30 år.

I Chile er man pga. isolert beliggenhet forskånet fra denne lusa og vinstokkene her har en gj.snitt levealder på 45 år, i mange tilfelle vil de kunne bære druer i opptil 100 år.

En siste faktor på veien til kvalitets-vin er behandlingen av frukten før og etter plukking.

Noen vinprodusenter trimmer for eksempel vekk bladene rundt drueklasene slik at de modnende druen får mer sol. Det blir stadig mer utbredt å frakt druene til pressing i kjerrer i steden for i lastebiler, for at de ikke skal knuses og saften renne ut. Og til gjæring bruker man velprøvde gjærsorter fra Frankrike istedenfor å la druen gjære naturlig. Og selvfølgelig er en meget nøye med temperaturen under gjæringsprossessen slik at ikke druene gjærer for fort og aromaen forsvinner.

Chile har i tillegg til dette foreløpig latt vinene sine i et rimelig prisleie og dette: Pris kombinert med kvalitet har bidratt til å gjøre chilenske viner kjent over hele verden.

Til slutt et sitat:

" Vin lever, den vokser og dør, akkurat som oss mennesker. Når man er ung, vil man gjerne ha en kvikk, energisk og livlig kvinne, og da er en lett musserende , pikant hvitvin midt i blinken.

Men etter de 40 får man mer behov for ømhet, omsorg og vennskap, og en fullmoden myk rødvin er mer tillokkende."

PR-sjef Antonio Saavedra på vingården San Pedro.

eh-93